Etikk og rasjonell egoisme

Denne artikkel tar for seg et etisk system som kalles for rasjonell egoisme, og kan kun forstås ut fra en rekke grunnleggende nøkkeldefinisjoner:

• Pofe er en påvirkning som medfører mer lykke eller mindre ulykke (på lang sikt om ikke annet er oppgitt). Dette ordet finnes ikke i språket fra før, og derfor helt nytt med denne filosofi. Å glede andre er ikke dekkende, for pofe inkluderer også å hjelpe (minske ubehag hos andre). En kan si at pofe stort sett er å glede og/eller hjelpe andre. En kan f.eks. frivillig hjelpe de som trenger (og fortjener) det uten nødvendigvis å ha noen materiell fordel av det. En kan altså oppnå lykke selv bare fordi en vet at en gjør andre lykkelige ifølge denne teorien.

 
• Skade er en påvirkning som medfører mer ulykke eller mindre lykke (på lang sikt om ikke annet er oppgitt). Dette er altså det motsatte av pofe. Det er her meget viktig at en merker seg at å ikke gjøre noe (f.eks. ikke hjelpe noen i nød) er ikke å skade, fordi dette er ikke årsaken til hva som skjer. Om en ikke holder en avtale om å gjøre noe er det ikke avtalebruddet i seg selv om skader, men den handlingen en gjorde da en laget avtalen som da medfører skade. En kan altså ikke få skylden for det en ikke har gjort, men bare det en faktisk har gjort. Videre om en skader noen i ettertid fordi en tidligere har hjulpet noen tidligere uten avtale opphever ikke nødvendigvis skaden. F.eks. om en gir noen 1000 kroner, kan en ikke stjele det tilbake senere med argument om at en bare tar tilbake det en har gitt. Den andre handler nemlig ut fra at dette ikke skjer og derfor kan det oppstå flere alvorlige skader, ikke minst det faktum at et slikt prinsipp fører til at en aldri kan stole på andre.

 
• Elske er å like noe relativt sterkt. En kan elske alt fra mat til et annet menneske, og det dreier seg alltid om begjær for egen nytelse og har ingen verdens ting med kjærlighet å gjøre slik som de aller fleste som ikke kan noe som helst om etikk tror.
• Hate er er å mislike noe relativt sterkt og er det motsatte av å elske. F.eks. kan en hate alt fra sin egen kropp til vond mat eller et annet menneske. Hat er ikke det motsatte av kjærlighet, selv om mange som ikke vet hva de snakker om tror dette.

 
• Frihet er fravær av skadelige påvirkninger. Fri vilje betyr fravær av tvang i en situasjon en velger. Et system av frihet mellom flere mennesker kan derfor ikke innebære at noen krenker andres frihet, for da er det ingen frihet i systemet.
• Ytringsfrihet er frihet til å ytre hva en vil så lenge dette ikke medfører skadelige påvirkninger mot noens vilje.

Produktivitet
For å oppnå mer lykke eller unngå ulykke må en person produsere verdier som bidrar til dette. Produktivitet er derfor grunnleggende for å oppnå lykke, og derfor må disse produkter beskyttes for å beskytte mot skade.

12 punkt formelen
Enhver type skade (enten påført av andre eller seg selv) omfattes av følgende punkter som defineres av denne filosofi som 12 punkt formelen og inkluderer følgende 3 kategorier, hver med 4 punkter:

Fysisk skade:

1. Ødeleggelse eller tyveri av andre eiendom på en måte som skader fysisk. Dette inkluderer alt fra vold mot kropp som medfører fysisk skade og ikke bare ubehag, til videredistribusjon av kopierte allment tilgjengelige data uten lov av opphavsperson på en slik måte at det medfører pengetap. Merk at kopiering av slike data til eget bruk ikke kan skade økonomisk fordi det ikke påvirker markedet men er passiv handling. Om årsak (personen som kopierer) ikke eksisterte ville derfor den økonomiske situasjonen til opphavsperson vært identisk, og personen kan derfor logisk umulig være årsak til økonomisk tap pga. dette. Feilen som gjøres i copyright lover er å kun regne med potensielt salgstap uten å kreditere samme person for å ha valgt å bruke et produkt før kopieringen fant sted. Dvs. en tar ting ut av sin sammenheng slik at det tolkes feil.
2. Forhindring av andres eiendom. Dette gjelder f.eks. brudd på ytringsfrihet som medfører inntektstap eller hærverk.
3. Spre feilinformasjon som ikke kan ignoreres som medfører fysisk skade. Dette er f.eks. skade som følge av pengesvindel eller andre løgner. Usanne trusler som medfører tap av inntekt eller at en person må betale for beskyttelse inkludres også her. Om truslene derimot er sanne er de ikke til skade men til fordel for den som blir truet, fordi denne da har mulighet til å forsvare seg bedre. Skade som da blir påført i ettertid vil være den eneste skaden og ikke trusselen i seg selv.
4. Gi tilgang for uvedkommende (inkludert en selv) til hemmelig og fysisk sensitiv informasjon en har stjålet eller mottatt av andre under forutsetning å ikke spre videre uten tillatelse av opphavsperson. Å spre hemmelig informasjon (f.eks. hvor andre har gjemt pengene)som andre eier mot deres vilje, er å ødelegge verdier, fordi slik informasjon nettopp har stor verdi fordi den er hemmelig. Det er viktig å merke seg at graden av skade her avhenger kun av hvor sensitiv informasjonen er i forhold til gitte mottaker.

1. Påføre kroppslig ubehag som inkluderer alt fra vold i form av tortur til irriterende forurensning i form av støy, og også traumer i form av problematisk/ubehagelig forhold mellom kropp og sjel som følge av ulike typer skader i ettertid. Det er viktig å merke seg at svært mange slike lidelser er selvpåført pga. tenkefeil. Dersom en tenker feil kan det lett påvirke kjemiske stoffer i kroppen som igjen medfører kroppslig ubehag (f.eks. muskelkramper og annet stress).
2. Forhindring av positive kroppslige opplevelser. Typisk her er fysisk frihetsberøvelse i enhver form. Det være seg fengsling, kidnapping osv...
3. Spre feilinformasjon som ikke kan ignoreres som medfører psykofysisk skade. Dette er f.eks. skade som følge av feilaktig informasjon om smitterisiko, fare for kroppslig skade osv. Usanne trusler som medfører kroppslige smerter pga. det stress truslene fører til inkludres også her. Om truslene derimot er sanne er de ikke til skade men til fordel for den som blir truet, fordi denne da har mulighet til å forsvare seg bedre. Skade som da blir påført i ettertid vil være den eneste skaden og ikke trusselen i seg selv.
4. Gi tilgang for uvedkommende (inkludert en selv) til hemmelig og fysisk sensitiv informasjon en har stjålet eller mottatt av andre under forutsetning å ikke spre videre uten tillatelse av opphavsperson. Å spre hemmelig informasjon (f.eks. om andre har et hemmelig sårbart punkt på kroppen - "akilleshæl") som andre eier mot deres vilje, er å ødelegge verdier, fordi slik informasjon nettopp har stor verdi fordi den er hemmelig. Det er viktig å merke seg at graden av skade her avhenger kun av hvor sensitiv informasjonen er i forhold til gitte mottaker.

1. Selvpåført tenkefeil som ødelegger ens personlighet slik at f.eks. angst og traumer oppstår. Siden en person ikke er viljedeterminert av det andre sier, er teorien om at en ikke kan ignorere utsagn som er mulige å vurdere som usanne feil, så sant det ikke har preg av vedvarende lydmessig støy som ikke relevant i denne sammenheng. En person har egen fri vilje, og den som har forkastet det logiske med vilje har selv ødelagt muligheten til å tenke selv, og følgelig kan ingen andre få skylden for dette. Velger en å bry seg om det som kan ignoreres, velger en i så fall frivillig konsekvensen som er å bli skadet. Utsagn som er mulige å vurdere som usanne, som f.eks. opplagt usaklige verbale personangrep kan ignoreres. Oppfordring til å skade inneholder ikke bare en mening men også en trussel og kan derfor ikke ignoreres. Dersom en fremsetter en ideologisk mening om at noen bør drepes for visse handlinger (slik Koranen gjør) kan dette ignoreres. Slike meninger kalles ekstremisme og ekstremister bør behandles som potensielt skadelige mennesker ved f.eks. oppholdstillatelse i andre land samt skole og arbeidssituasjon. En person skader seg selv dersom denne velger å bry seg om sammfunnets massepsykotiske fordømmelse av f.eks. sex utenfor ekteskap. Dersom en dame som ikke er muslim og i ettertid går over til islam og pga. det får dårlig samvittighet for denne opplevelsen, kan ikke damen gi skylden på mannen som hadde sex med henne da handlingen var frivillig fra hennes side når det skjedde. Tilsvarende kan ikke en veldig ung person som har sex frivillig og senere lar seg hjernevaske av samfunnet til å mene at sex er moralsk galt, legge skylden for dette på gutten som hadde sex med henne. Den psykiske skaden som da oppstår er selvpåført.
2. Forhindre eller ødelegge informasjon som er av psykisk verdi. Typisk her er brudd på ytringsfrihet ved å forhindre spredning av f.eks. ideologiske ideer som kan hjelpe andre til å tenke selv. Problemet er størst i sosialistiske og muslimske land. Sannheten er som en dupp. Den kan holdes nede under vann en stund, men vil før eller senere flyte opp igjen. Så dette problemet er vanligvis ikke stort på lang sikt.
3. Spre feilinformasjon som ikke kan ignoreres som medfører psykisk skade. Dette er f.eks. skade som følge av å spre løgner om hva en annen person mener på en slik måte at f.eks. vennskap blir ødelagt. Jfr. prinsippet om at sannheten som regel kommer fram for dagen er dette problemet vanligvis ikke stort. Usanne trusler som medfører psykisk skade i form av f.eks. tapt åndelig virksomhet pga. søvnløshet eller at en person må prioritere tid til beskyttelse inkludres også her. Om truslene derimot er sanne er de ikke til skade men til fordel for den som blir truet, fordi denne da har mulighet til å forsvare seg bedre. Skade som da blir påført i ettertid vil være den eneste skaden og ikke trusselen i seg selv.
4. Gi tilgang for uvedkommende (inkludert en selv) til hemmelig og fysisk sensitiv informasjon en har stjålet eller mottatt av andre under forutsetning å ikke spre videre uten tillatelse av opphavsperson. Å spre hemmelig informasjon (f.eks. nakenbilder) som andre eier mot deres vilje, er å ødelegge verdier, fordi slik informasjon nettopp har stor verdi fordi den er hemmelig. Det er viktig å merke seg at graden av skade her avhenger kun av hvor sensitiv informasjonen er i forhold til gitte mottaker.

Etiske logiske prinsipper
For alle personer som har en egenskap vilje med et grunnleggende mål om å oppnå lykke (eller unngå ulykke), er motvillig skade «naturstridig» for disse da menneskets natur nettopp er viljen

• Rettferdighet er prinsippet om at en ikke skal skade en annen person mot dennes vilje, om dette ikke er nødvendig for å hindre denne i å bryte dette prinsippet i fremtiden, eller for å rette opp brudd som var gjort med vilje. Å gjøre noe med vilje innebærer at en forstår de betydelige konsekvensene av sine handlinger, som når det gjelder å skade betyr å forstå hva som kan skade mer enn andre vanlige farer i samfunnet. Om en drikker et giftbeger uten at en vet det er gift i det så er det ikke med vilje, da det en gjør med vilje betyr det en bevisst vet eller tror en gjør. Hos bevisste vesener er det viljen som er årsaken til handlinger, men prinsippet tar hensyn til at det i praksis kan være for lite tid til å forklare noen at de er urettferdige. Å forkaste det logiske med vilje betyr at en vet dette kan skade, men velger å ta mer hensyn til kortsiktige fordeler. I de tilfeller en er usikker på hva andre vil eller ikke vil bør en få samtykke til en handling slik at det ikke oppstår misforståelser.
• Ansvarlighet er det som en må gjøre for å forhindre eller rette opp urettferdighet fra seg selv. En har ikke ansvar for annet enn egne handlinger ifølge denne definisjonen. En er alltid ansvarlig for sine egne handlinger gjort med vilje, selv om en er tvunget til det. Stjeler en mat fordi en sulter er en ansvarlig for konsekvensene, men det i seg selv gjør en ikke ond med dårlig moral fordi det her ikke er snakk om fri vilje.
• Hensynsfullhet er hva en bør eller ikke bør gjøre mot en annen person i tillegg til evt. rettferdighet, om en ikke vil at denne skal føle det som plagsomt (det er vanlig å inkludere hensynsfullhet i nominalistisk definisjon av rettferdighet). Typisk her er ærlighet (f.eks. å holde avtaler som å være trofast på en avtalt måte), ikke baktale andre på en negativ måte, hjelpe mennesker som lider osv...
• Gruppeangrep er angrep rettet mot en gruppe mennesker av ikke spesifiserte personer.
• Personangrep er angrep rettet mot spesifikke navngitte personer. En gruppe er ikke en person. Personangrep er mye verre enn gruppeangrep fordi i sistnevnte tilfelle blir ikke et enkelt menneske truffet direkte. Personangrep isteden for gruppeangrep bør en unngå fordi en vet aldri om personen virkelig mener det han/hun sier eller om en har misforstått noe. Krangling bærer heller ikke frukter, og er dårenes språk. Skal en unngå personangrep er det bedre å kalle meningen til noen for f.eks. kollektivistisk eller psykotisk enn at personen er det. Å ta hensyn betyr at en hele tiden må tenke over hvordan andre oppfatter en situasjon, og ikke bare en selv.

Selvforsvar
Om en milliard mennesker truer ens liv annet enn til deres selvforsvar om en selv truer disse, kan en ifølge rettferdighetsprinsippet med alle nødvendige (ikke verre enn det som trengs) midler forsvare seg mot samtlige av disse. Forutsetningen her er at det ikke går ut over en eneste uskyldig. Bruk av atomvåpen er f.eks. fullstendig forkastelig siden svært mange uskyldige får lide. Kjernefysiske våpen er kollektivistiske våpen.

Ondskap
Ondskap er prinsippet om at det ikke er etisk galt å være urettferdig. En ond person er en som er tilhenger av dette prinsippet. Ingen mennesker har etiske prinsipper i utgangspunktet. Siden alle er nøytrale i utgangspunktet er ingen "født onde", med mindre de har en sjel som har valgt å være ond fra tidligere liv. En ond person tenker ikke logisk og ignorerer det faktumet at å bli skadet motvillig er naturstridig. Det lønner seg ikke på lang sikt å gjøre onde gjerninger, pga. sjansen for å bli straffet. Psykose (at en med vilje avviser at en ting er det en ting er når en ønsker det) er roten til nesten all ondskap. Roten til et tre som symboliserer ondskap kan bygge på dette. Treet kan vokse seg lite eller stort avhengig av omgivelsene (om det får næring etc.), men det må like fullt eksistere en rot. Et stort tre må nødvendigvis ha en stor rot, hvilken betyr at en svært ond person er veldig psykotisk. Dette betyr ikke at en veldig psykotisk person nødvendigvis er ond på et tidspunkt, men kan bli det senere

En av de verste tilfeller av ondskap verden har opplevd er heksprosessene. Ingen vet helt nøyaktig hvor mange mennesker som ble rettsforfulgt for sine påståtte trolldomskunster i Europa på 15- og 1600-tallet. Da mange kilder er kommet bort i ettertid, kan en ikke vite sikkert hvor mange det handlet om. Ifølge lærebøker, leksika og andre historiske framstillinger av hekseprosessenes tidsalder måtte flere hundretusen lide på bålet fordi rettsapparatet mente de hadde gjort seg skyldige i «trolldomskriminalitet». Noen ganger er tallet oppe i millioner av mennesker, men slike tall er tatt ut av løse luften og kan ikke bevises. Historikerne regner det for sannsynlig at nærmere 100.000 mennesker ble formelt anklaget for trolldom fra ca. 1550 - 1700. En del hekseprosesser forekom både før og etter dette, så det totale antallet kan være noe i overkant av hundretusen. Selv om «trolldomskriminalitet» var oppfattet som en av datidens mest alvorlige forbrytelser fikk knapt halvparten dødsdom. Omtrent 40.000 hekser fikk dødsstraff, noe som betydde at de ble brent på bål. I England og i Englands kolonier i Nord-Amerika var dødsstraffen henging.

Den europeiske hekseforfølgelsen var på det verste i perioden fra 1580 til 1630. I de tyske småstatene måtte omlag 20.000 mennesker bøte med livet fordi myndighetene og befolkningen mente de hadde begått djevelskap. Omfattende hekseprosesser fantes også i land som Polen, Frankrike, Sveits og Skottland. Den mest kjente og mest omdiskuterte forfølgelsen fant sted utenfor Europa. I Salem, i delstaten Massachusetts, hvor engelske immigranter hadde slått seg ned på 1620-tallet, ble 162 personer i løpet av noen måneder av året 1692 anklaget for hekseri. 19 av disse ble hengt, mens nesten like mange døde som en følge av harde fengselsopphold. Tilsvarende masseprosesser finner vi i enkelte tyske landsbyer, i Österdalarna i Sverige fra slutten av 1660-tallet og i Finnmark i 1662/63. Undersøkelser fra Finnmark viser 137 trolldoms-prosesser mellom 1601 og 1692 - av disse endte 92 med dødsdom (herunder to som ble torturert i hjel før sakene deres kom opp). Heksejakten i Finnmark er blant de verste i Europa når vi sammenligner med det lave befolkningstallet. (hvor det bodde ca. 2000 på den tid, og var nedadgående i tiden etter).

De fleste heksene var kvinner, henimot 80%. Hekseri var en kvinneforbrytelse ikke bare i teorien, men også i praksis. Alderen til kvinnene er vanskelig å fastslå, men mye tyder på at det vanligvis var kvinner over 40 år som kom i hekseforfølgernes søkelys. I en del tilfeller finner vi imidlertid også ungjenter og tenårsjenter blant de forfulgte. Det ble ikke vist noen medlidenhet overfor slike «djevelunger». Både i Sverige og Tyskland kastet en barn på bålet, enkelte ganger sammen med sine foreldre. Et viktig moment ved datidens hekselære, demonologien, var at trolldommen gikk i arv, særlig fra mor til datter. Vi har flere historier om mødre som allerede ved fødselen hadde inngitt sine døtre til Satan.

For å forstå hvilken etikk som gjør slik ondskap som dette mulig må en gå dypere i de etiske systemer som omtaler disse emner: Psykopati og altruisme

Referanser:

Golden, Richard M.: "Satan in Europe: The Geography of Witch Hunt" i M.Wolfe (ed): Changing identities in Early Modern France , Durham 1997.

Brian Levack: "The witch-hunt in early modern Europe", New York 1995 (revidert andre utg. av en bok som kom ut i 1987). Levacks bok er så langt den beste framstillingen på området, mens Goldens artikkel er mer oppdatert når det gjelder prosessomfanget og kildegrunnlaget.