Kapitalisme og prekapitalisme

Hva er kapitalisme?
Britannica online
cap.i.tal.ism n (1877): an economic system characterized by private or corporate ownership of capital goods, by investments that are determined by private decision, and by prices, production, and the distribution of goods that are determined mainly by competition in a free market

Kapitalisme er et samfunnssystem som bygger på eiendomsretten med et marked basert helt på frikonkuranseprinsippet. Dette er ikke det samme som et marked uten fri konkuranse der alle er enig om å dele alt kollektivt og det er det motsatte av et markedet der staten innfører tvang som i sosialismen.

Eiendomsrett er i ifølge kapitalismen noe som kommer som resultat av at en primært eier sin egen kropp (og sjel) og deretter produserer ting med denne som da per definisjon blir ens egen eiendom. Dette systemet er derfor individualistisk da eiendomsretten er absolutt og kan ikke krenkes av noen - selv ikke staten. I teorien er det fullt mulig med individualisme uten noe marked for salg og kjøp i det hele tatt dersom alle godtar å dele alt uten å betale for noe, men noe slikt vil aldri kunne fungere i praksis ifølge kapitalistisk teori. Dette fordi det ikke finnes ubegrenset med ressurser. Den som arbeider mest får mest etter kapitalistiske prinsipper. På den måten blir det verdiskapning, arbeidsplasser og mindre fattigdom. Å dele likt mellom alle (selv på frivillig grunnlag i en utopisk verden) medfører at ingen arbeider særlig mye (om noe i det hele tatt) og alle lider på sikt.

Årsaken til at eiendomsretten er fundamental rettighet er det faktum at personer må være produktive (åndelig eller materielt) for å skape verdier for å oppnå lykke eller unngå ulykke. Den viktigste eiendomsretten er derfor retten til å bestemme over eget liv. Uten eiendomsrett til kroppen sin har en heller ikke eiendomsrett over det en lager med kroppen og det ene kan ikke separeres fra det andre. Bestemmer en over sin egen kropp og produkter vil en også kunne automatisk ytre seg fritt i sammfunnet (ytringsfrihet) fordi eneste mulighet for å stoppe ytringer er å krenke kroppen eller produktene til noen ved bruk av tvang. Tvang (f.eks. fysisk vold) medfører ulykke og er derfor skadelig påvirkning. Slaveri (f.eks. tvungen militærtjeneste), hindring av ytringsfrihet, hindring av fri konkurranse, ulike rettigheter basert på kjønn, seksualforbud og manglende rettigheter til å velge selv de medisiner en mener at en trenger mot en sykdom (ref: Narkotikamassepsykosen) er blant den skade kollektivismen påfører mennesker selv i såkalte siviliserte land

Det er bare mulig med kapitalisme i anarkistisk form i et utopisk samfunn hvor alle støtter opp om dette og ikke skader andre. Da dette ikke har noe med virkeligheten å gjøre i dag, tar denne artikkel for seg kapitalisme med stat og ikke uten. Ren kapitalisme kalles Laissez.Faire kapitalisme der mennesker frivillig støtter opp om en felles stat for beskyttelse. En kapitalist er en som er tilhenger av dette systemet. Den kapitalistiske stat har bare som oppgave å beskytte eiendom og derfor minimere tvang, isteden for å forhindre eiendomsrett og derfor maksimere tvang som i sosialismen.

For å skjule denne betydningen av ordet kapitalisme som politisk system så en kan sette ord på det motsatte av sosialismen, anvender sosialistiske psykopater ordmagien sin og definerer ordet kapitalisme totalt meningsløst med f.eks. å si at kapitalisme er et system der noen er rikere enn andre. Dermed blir alle land kapitalistiske, og en mangler fullstendig et ord for å snakke om alternativ politikk til sosialismen. Det er nettopp det som er poenget med denne massepsykotiske forestillingen om hva kapitalisme er - å fjerne et ord for et system som bygger på eiendomsrett for alle, slik at det eneste kjente alternativet til en stat som bestemmer alt er en rovdyrjungel av et anarki der folk kan stjele og myrde til egen vinning og de sterkeste kan kalle hva som helst for sin egen eiendom (en sosialist skjønner ikke av det som er stjålet ikke er eiendom til tyven fordi eiendomsrett for individet er over fatteevnen til en sosialist). En kapitalist her blir ikke en som er tilhenger av kapitalismen som system, men bare en som har penger. Ordet kapitalist henger derfor ikke sammen med kapitalisme på en logisk måte slik at kapitalister her kan være hva som helst, inkludert sosialister med penger og motstandere av kapitalismen slik de psykopate lederne av sosialistland er. Sosialister benekter altså at kapitalismen bygger på eiendomsretten, og de benekter derfor også at en kapitalist er en som er tilhenger av eiendomsrett for alle. Sammen med denne feilen henger da også påstanden om at penger er roten til alt ondt, fordi uten eiendomsrett for alle kan en jo bruke pengene til å slakte ned andre mennesker. Sosialisten spør derfor: ”Hva om en med mye penger blir en tyrann og skader andre?”, og tar for gitt psykopatens prinsipp om at ”en er skyldig til det motsatte er bevist”. Dvs. de mener en med penger skal behandles som en kriminell bare fordi denne har penger. I praksis er det rake motsetningen som skjer fordi det først og fremst er endel mennesker med for lite penger som skader andre i stor grad, fordi de stjeler eller utøver grov vold for å få mer penger. Videre stiller aldri en sosialist spørsmålet som ”Hva om en sosialistisk stat blir en tyrann og skader andre?”, selv om dette har skjedd i hver eneste type sosialisme som finnes. Som psykopater er så flinke til lager sosialister storm i vannglass over teoretisk mulige problemer om at noen med mye penger skader andre, og kombinerer dette med den psykotiske forestillingen om fravær av eiendomsrett og derfor skaper en skrekkvisjon. Faktum et at det er dem selv som gjør virkelighet av sin egen skrekkpropaganda.

Med den meningsløse definisjonen av kapitalisme kan sosialisten når det måtte passe denne kalle de verste sosialistiske diktaturer av noen sosialistiske land som bryter sammen fullstendig i fattigdom, krig og elendighet for kapitalistisk, fordi det naturligvis har vært noen mennesker som har mer penger enn andre der. Det holder i prinsippet med at en eneste person har mer penger enn andre for at de skal kalle det for kapitalistisk ifølge sin totalt meningsløse definisjon som ikke sier noe som helst om landet, det være seg skattenivå, inntektsnivå for rike og fattige, menneskerettigheter, prisnivå osv. I virkeligheten er ideen om kapitalisme som politisk system mer eller mindre ulovlig i endel sosialistiske land og kan føre til dødsstraff om noen snakker om det, mens sosialistisk politikk ønskes velkommen. På tross av dette presterer sosialister å si at landet er kapitalistisk! En av de utallige løgnene om den sosialistiske stat som kapitalistisk er f.eks. at "den styrer landet som en bedrift den selv eier", men dette holder ikke mål i det hele tatt da midlene er stjålet og det er ingen eiendomsrett. Hvis det hadde gått bra med et sosialistisk land hadde sosialister tatt æren for det, selv om noen var rikere enn andre, for da ville de plutselig begynt å snakke om sosialismen som politikk. Ord brukes av sosialister akkurat slik det passer dem for å manipulere befolkningen med løgner. Skal en f.eks. stemple flertallet i et land for fattige der mange er rike, så bruker en bare ordet fattigdom på alle som tjener under gjennomsnittet i landet. På den måten kan en si at et land der nesten alle sulter ihjel har mye rikere innbyggere enn et land der den fattigste tjener en million dollar i året. Sannheten er naturligvis at den eneste meningsfulle definisjonen på fattigdom er økonomisk situasjon som er under eller på grensen av de fysiske primærbehovene for mennesket (mat, klær, sted og bo osv...)

Sosialistene legger skylden på fattigdom over på kapitalismen med å bruke deres egen definisjon på kapitalisme og sier at ”Hvis en har et samfunn med kapitalisme og det er fattigdom der, så har kapitalismen skylden”, og mener altså at hvis noen er rike og andre er fattige så har de rike skylden. Det betyr altså at de enten konstruerer en massepsykotisk forestilling om at rike har stjålet fra andre, eller de mener mennesker har ansvar for å hjelpe andre som betyr at en er ansvarlig for noe en ikke har gjort. Men ansvarlighet betyr ene og alene det som en må gjøre for å forhindre eller rette opp skade (annet enn for å forhindre annen skade) fra seg selv. At a og b finnes samtidig betyr ikke at a må være årsaken til b. Det er menneskets egen kropp og naturen slik den er (også for dyr), som skader menneskene her. Ingen mennesker har laget naturlovene som er slik at de kan påføre skade og skal derfor heller ikke få skylden for det. Sosialisten konstruerer årsaker som det passer dem, selv om de åpenbart strider mot alt som heter logikk. Sannheten er at det er sosialismen som fører til mest fattigdom. Løgnene og psykosene til sosialister er til de grader tallrike og ondskapsfulle at en kan forestille seg hva som skjer når slike får makten, og historien taler for seg.

I enhver form for kapitalisme i ordets rette forstand må en grunnlovsfeste visse rettigheter som aldri må krenkes. Sosialister har aldri hatt noen som helst interesse for menneskerettigheter, noe som bevitnes med at de mener at for å forsvare en spesifikk sak må en selv ha personlig interesse for denne. F.eks. om en skal forsvare homofili, må en selv være homofil eller ha potensiell interesse for homofili. Det samme gjelder å forsvare fri bruk av heroin eller for den saks skyld sukkertøy. Det er utenkelig for en sosialist å forsvare det en selv ikke liker, og de forbyr det de ikke liker uten noen som helst respekt for andres liv. Mennesker om ikke er i stand til å tenke filosofisk og årsak-virkning mener at de grunnleggende prinsipper for ting ikke finnes i det hele tatt, men det er fordi de selv forkaster all tenkning som ikke er overfladisk og dermed ikke fatter at selv om en har stor fordel av et grunnleggende prinsipp betyr det ikke at en har fordel av samtlige konsekvenser av dette prinsippet. Kapitalismen derimot har klare rettigheter som aldri må krenkes av prinsipielle grunner som er relevant for alle mennesker, og er en logisk følge at rasjonell egoisme som etikk:

Den Rasjonelle Menneskerettighetserklæring (DRM):

Alle har rett til å gjøre som de vil så lenge de ikke bryter prinsippet om at en ikke skal skade en annen person mot dennes vilje, om dette ikke er nødvendig for å hindre denne i å bryte dette prinsippet i fremtiden, eller for å rette opp brudd som var gjort med vilje. Med vilje innebærer at noen forstår de betydelige konsekvensene av sine handlinger, som når det gjelder skade betyr å forstå hva som kan skade mer enn andre vanlige farer i samfunnet. Skade er noe som medfører mindre lykke eller mer ulykke for disse, og omfatter utelukkende her angrep mot andres kropp og/eller eiendom, der eiendom er en avgrensning av produktene til en person, eller de ting dette har mottatt fra andre i overensstemmelse med denne avgrensning.

Ytringsfrihet
Ytringsfriheten som følger av DRM er her essensielt og dette betyr at alle har rett til å ytre seg på hvilken som helst måte i form av f.eks. bilder, tale eller tekst i alle mulige sammenhenger, så lenge det ikke skader andre.

Selvskade
Kan en gjøre hva en vil så lenge en ikke skader andre så kan en gjøre hva en vil mot seg selv, inkludert å skade eller ta livet av sin egen kropp på hvilken som helst måte, eller få hjelp av andre til å gjøre dette

Selvforsvar
DRM fører til retten til å forsvare seg mot å bli skadet av andre som f.eks. voldsmenn og tyver. Ekstreme sosialister og psykopater mener en ikke har rett til å forsvare seg mot ondskapen og sympatiserer mer eller mindre med kriminelle psykopater fordi de har jo identisk etikk og føler et fellesskap med disse. Selv synes de som alle psykopater det er ok å utøve ondskap om det støtter psykopatene.. Dette har ført til forbud mot å bære registrerte våpen i mange stater i f.eks. USA, selv om de land og stater med fleste registrerte våpen har færrest drap begått med slike våpen. Det er knapt noen land i verden med flere registrerte våpen enn Norge og Sveits. I et kapitalistisk samfunn har en lov til å drepe de som trenger seg inn i huset sitt om dette er nødvendig for å forhindre dem i å gjøre skade. I flere stater i USA er dette allerede lovlig. Sosialismen derimot forvarer voldsmannen og ikke offeret. Sannheten er at det eneste middel mot en voldelig psykopat er enten livsvarig fengsel eller å drepe vedkommende. Menneskers naive irrasjonelle trang til å beskytte en psykopat bygger på at de er blitt manipulert blant annet til å tro psykopati er en sykdom og ikke en etikk, og derfor synes synd på psykopaten.

Feller og straff
I kapitalismen er straff bare ment for å forhindre noen i å gjenta en kriminelle handling eller å gjøre den. Ingen straffes for å forhindre andre i å gjøre en kriminelle handling, fordi en er ikke ansvarlig for andres valg. Problemet med straff er sjansen for å ta en uskyldig dersom en skal finne denne etter at forbrytelsen har blitt begått. Alle uansett alder må oppfordres til å anmelde kriminelle som gjentatte ganger skader andre vesentlig, og velge om politiet bare skal logge dette til senere bruk eller gjøre noe med saken der og da (om det er alvorlig nok). Det viktigste er at en får logget hva for et menneske noen er, slik at en kan sette ut feller basert på sannsynlighet for at vitnene snakker sant. Siden de kan ljuge er det resultatet av fellen som er det avgjørende. Evt. beviselig falske anklager må straffes like mye som den handlingen en anklager andre for om en person med viten og vilje har servert løgner i retten. Å sette opp feller for voldsmenn med kameraovervåkning og vitner når de begår forbrytelsen sin, er en meget effektiv måte å stoppe dem på.

Om straff ikke virker på noen (gjelder psykopater), og de fortsetter med vold bør en gi livsvarig fengsel.

Diverse viktige tilleggpunkter

• Alle har rett til å leve et liv fri fra slaveri, vold og tortur mot deres vilje. Slaveri inkluderer også tvungen samfunns eller militærtjeneste
• Alle har like rettigheter i forhold til loven
• Alle har rett til fri juridisk forsvar om de anklages for å ha brutt loven
• Alle har rett til klare beviser og avgjørelse om en er skyldig eller ikke fra en jury på minst 10 tilfeldige og upartiske mennesker som beviselig forstår disse menneskerettigheter og godtar dem
• Alle hare rett til å kreve alt som blir brukt mot og for en i en sak i form av f.eks. beviser, anklager og hvem som anklager en offentlig tilgjengelig for hvem som helst når som helst
• Alle har rett til å bli betraktet som uskyldige til det motsatte er bevist
• Alle som finnes uskyldig etter frihetsberøvelse har rett til å kreve erstatning på minst 5 ganger gjennomsnittlig inntekt i samfunnet for hver eneste time. Alle har i tillegg til dette krav på å få dekket alle økonomiske tap
• Alle har rett til å slippe fengsel om dette ikke beviselig er nødvendig for å forhindre disse i å skade andre mot deres vilje. Med fengsel menes enhver form for frihetsberøvelse der noen sperres inne mot deres vilje. Dette inkluderer også psykiatriske klinikker. Alle har rett til å bli sluppet fri fra enhver form for tvungen avhør etter 24 timer ved mistanke om tyveri, og etter 48 timer ved saker som inkluderer vold eller trussel om vold, om det er gode grunner til å anta denne har gjort noe kriminelt. Om dette viser seg ikke å være tilfelle har en rett på erstatning som frihetsberøvelse
• Alle hare rett til verdige forhold under soning i fengsel. Alle har rett til privatliv og enerom med bad, toalett og kjøkken på minst 20 kvm. i størrelse sammenlagt. Alle har rett til rom som holder minst gjennomsnittlig standard i samfunnet ellers. Alle har rett til eget ønske å være i friluft og få besøk av utenforstående og tilbringe tid sammen med andre fanger av begge kjønn om alle ønsker det tilsammen minst en time hver dag. Alle har rett til å tilgang på den litteratur et vanlig bibliotek tilbyr
• Alle har rett til å tilhøre en nasjon, og til å endre tilhørighet til en annen
• Alle har rett til å arbeide for hvem som helst for hvilken som helst avtalt betaling på tvers av alle landegrenser

Forbud
Siden kapitalismen bygger på rasjonell egoisme som etikk, er det ikke lov å bryte prinsippet om rettferdighet. Rettferdighet er prinsippet om at en ikke skal skade en annen person mot dennes vilje, om dette ikke er nødvendig for å hindre denne i å bryte dette prinsippet i fremtiden, eller for å rette opp brudd som var gjort med vilje.

Grunnlov og høyesterett
Enhver form for kapitalisme er basert på en grunnlov som skal være i 100% overensstemmelse med DRM (Den Rasjonelle Menneskerettighetserklæring) og forbudet mot å bryte rettferdighetsprinsippet. Høyesterett sin eneste oppgave er å dømme en lov som rett eller gal i forhold til grunnloven, og ikke om et menneske har brutt denne loven. Om en lov finnes feilaktig eller uklar skal høyesterett justere loven. I motsetning til sosialismen der loven er hellig, kan enhver anklage en lov for å være feilaktig og føre saken helt opp til høyesterett. Det er viktigere å avgjøre om en lov er rett eller gal, enn å avgjøre om en person har gjort noe rett eller galt, fordi loven angår alle.

Kontrollsystem
Alle som utøver fysisk makt i staten, det være seg forsvaret, politi eller fengselsvesen, må være underlagt strenge kontroller fra sentraliserte uavhengige grupper som ikke kjenner de som skal kontrolleres, for å påse at disse følger lovene i landet. Uten et slikt sentral organ er det stor fare for at de med lokal makt gjør som de vil og bryter loven uten å bli oppdaget slik som er tilfelle i sosialismen.

Transaksjoner
Alle transaksjoner (overføringer av f.eks. økonomiske midler) skjer uten tvang i kapitalismen. En minimumsstat som derimot bygger på eiendomsretten er en rettsstat, hvor det er klare prinsipper for hva som er lov eller ikke. Prinsippet om fri konkurranse er essensielt i den kapitalistiske økonomi. De statlige oppgaver som private kan gjøre billigere enn statens ansatte, skal ikke utføres av sistnevnte. I de aller fleste tilfeller gjør private en bedre jobb enn disse pga. konkurranseprinsippet om best mulig tjeneste til lavest mulig pris. Det er viktig å huske at de som tilfører staten inntekter, er de som lønner de ansatte i staten. Ingen er interessert i at deres penger skal brukes til mindre effektive arbeidere, slik at de selv må slite mer eller tape inntekter for å betale andre nok for å gjøre en like bra jobb som de som er effektive. Fri konkurranse betyr ikke at en tar kunder fra andre bedrifter og således skader disse, fordi kundene eier seg selv, har egen vilje og tvinges ikke til å kjøpe varer andre steder. Kundene har full rett til å kjøpe fra hvem de vil fordi de bestemmer over seg selv. Å la være å kjøpe en vare skader ingen, men bidrar heller ikke til å gi en bedrift bedre økonomi. Sosialismen derimot forbyr det frie marked i større eller mindre grad og derfor skaper monopoler, fordi monopol betyr ene og alene fravær av konkurranse. I ren form er sosialismen et eneste stort monopol der bare staten har lov til å produsere en vare. Igjen legger sosialistene skylden over på det frie marked for monopoler og sier at staten må styre markedet for å forhindre monopoler selv om faktumet er at de eneste som lager monopoler som skader i vesentlig grad er den sosialistiske stat.

Penger i kapitalismen er en kontrakt for utveksling av verdier etter en klart definert standard. Uten en slik standard har pengene ingen klar definisjon (igjen tåkespråket), og de kan derfor endre verdi tilfeldig etter statens forgodtbefinnende. En klassisk eksempel på dette var tyskernes opptrykking av penger før 2. verdenskrig (egentlig europakrig). Dette førte til at folk til slutt måtte gå med penger i trillebår fordi de var verdt så lite. En standard for penger kan f.eks. være gull, selv om prisen på dette kan endre seg en god del avhengig av kjøp og salg. Å måle pengeverdien opp mot samfunnets totale økonomiske situasjon, slik at en hele tiden justerer for å forhindre inflasjon er en annen metode. Det er her viktig å merke seg at det er en myte at f.eks. økt forbruk medfører prisstigning og dermed inflasjon, fordi mer etterspørsel etter en vare medfører på lang sikt flere som tilbyr varen og dermed mer konkurranse og lavere priser. Sannheten om inflasjon er i hovedsak det samme som nazistenes metoder: Staten trykker opp flere penger til seg selv, og på den måten indirekte innkrever skatt på penger.

Fra 1980 til 1997 har pålydende beløp av pengesedler i omløp i Norge øket fra 19.012 milliarder i 1980 til hele 38.283 milliarder, noe som tilsvarer en fordobling. Poenget er at staten trykker opp penger i forhold til andre sosialistiske land i Europa og ikke i forhold til økonomien i landet, og dekker over dette med å komme med en tåpelig unnskyldning om at de skal holde samme verdi på kronen i forhold til disse med sentralbankloven:

Kilde: Norges Banks Inflasjonsrapport 1998/3
Etter sentralbankloven er Norges Bank pålagt en rådgivende funksjon på penge-, kreditt- og valutapolitikkens område. Som utøvende myndighet skal Norges Bank blant annet sørge for stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Lav pris- og kostnadsvekst over tid, på linje med eller lavere enn handelspartnerne, er en forutsetning for en stabil kronekurs.

Det samme problemet finner en i USA, og i den forbindelse har en sitat fra Milton Friedman, som ble tildelt Nobelstiftelsens minnepris i økonomi i 1976 som har bevist at inflasjon skyldes for mange trykte pengesedler: Regjeringen har en effektiv seddelpresse hvor den kan produsere grønne papirlapper, og dermed er det regjeringen - og kun den - som skaper inflasjonen . Norge er dog ikke i nærheten av Russland:

Aftenposten Interaktiv 26. august 1998
Uansett er fristelsen nå stor i Moskva for igjen å sette i gang seddelpressen. Velger man den utveien, vil man på kort sikt bli i stand til å betale ut lønninger til lærere, leger og sultne gruvearbeidere som demonstrerer utenfor det hvite hus i Moskva. Store deler av gjelden som er gjort opp i rubler, vil dessuten bli eliminert på kort tid. Folk flest vil da ganske sikkert i en periode konstatere at tidene er blitt noe bedre. Ulempen er at man får en prisstigning kanskje lik den man hadde i årene 1991-94, da den månedlige prisøkningen i perioder var oppe i 20-30 prosent. Eksperter i Moskva som Aftenposten har snakket med de siste dagene sier at det er helt på det rene at seddelpressen i den russiske sentralbanken alt er satt i gang.

Utdannelse
I kapitalismen begrenses utdannelsen før videregående til å lese og skrive norsk og engelsk, elementær matematikk på grunnskolenivå, og litt elementær filosofi. Alle andre fag i skolen er tøv og bare egnet til å fylle opp hodene til elevene med skrot. Videregående skole nedlegges da denne ikke er egnet annet enn til å gjøre folk skoletrøtte uten mål og mening, og en går isteden direkte fra grunnskolen over på fagrettet utdannelse. For noen passer selvstudie best. De som vil gå på skole skal ikke prioriteres økonomisk foran de som ikke velger dette. De som er skikket for høyskole eller universitet som 7 åringer skal få lov til å begynne på disse direkte (dette praktiserer i USA allerede). Alle høyskoler og universiteter privatiseres og vil da rette seg etter markedet slik at en slipper å lære noe unødvendig. En faglig utdannelse på 3 år etter grunnskole er mer enn nok for å få en brukbar jobb. Det er mennesker i USA i dag som er ferdig med studier på universitetet i en alder av 14 år. Sosialismen derimot skal dytte alle inn i det samme sporet, der mange av de som virkelig kan være dyktige i et spesifikt fag faller fra (f.eks. pga. skoletrøtthet) lenge før de får sjansen til å begynne faget. Kapitalismen forskjellsbehandler basert på evner, og dette er det eneste rettferdige.

Statsbudsjettets inntekter i 1998 i Norge er ca. 500 milliarder, noe som tilsvarer halvparten av brutto nasjonalprodukt (BNP – summen av alle inntekter i landet)

Eneste staten trenger å drive med er å gi penger til de som ikke kan klare seg selv hvis og bare hvis de ikke selv åpenbart har skyld i den situasjonen de er i (en gir ikke penger til folk som drikker eller spiller dem bort) + forsvar og politi:

I Norge har en verdier for:
Uførhet og medisinsk rehabilitering: 31.8 mrd.
Øvrige trygdeutbetalinger: 7.5 mrd.
Dagpenger og ytelser under yrkesmessig attføring: 11.3 mrd
Politi og lensmannsetaten (driftsutgifter): 5 mrd
Forsvaret: 21.3 mrd

Summen her blir ca. 70 milliarder.

Alderspensjon, sykepenger og helseutgifter skal folk selv spare opp til mens de er i arbeide slik det gjøres i endel andre land via private forsikringer. Dette er motsetningen til dagens vanvittige sosialistiske system der staten har brukt opp skattepengene til mennesker og f.eks. krever at dagens unge skal betale for de eldre. Dette har ført til en gigantisk utgift for staten på over 50 milliarder hvert år til alderspensjon. I kapitalismen finnes ikke denne utgiften, fordi det er ingen som kan stjele det som er innbetalt til private forsikringer tidligere i livet.

Fødsels, adopsjonspenger, barnetrygd og grunnleggende utdanning skal foreldrene betale selv. De som ikke har penger til selv å finansiere de første leveår for barna sine skal nektes å få barn i de land det er overbefolkning. En kan ikke bare få barn og forvente av naboen skal betale for det. Da setter en seg i en situasjon der en vet andre må betale for moroa, og det betyr at en selv mister alt som heter stønad. Hvis noen kommer i en situasjon der de selv ikke kan betale for utdannelse som er nødvendig for at de skal klare seg selv, kan de søke om støtte til dette.

Utviklingshjelpen på over 10 milliarder avskaffes totalt, og alle innvandrere som kommer til landet må klare seg selv uten sosialhjelp med å bevise at de har en jobb.

42,5% av BNP i Norge er skatter og avgifter
28,5% av BNP i USA er skatter og avgifter

Selv om det "bare" er snakk om 50% forskjell her, vet vi at byråkratiet i Norge har sørget for 4 dobling av matvareprisen og bensinavgiften, 2-10 dobling av prisen på biler avhengig av alder (f.eks. en brukt bil i USA kan du få for 20.000. Den samme bilen i Norge koster 150000), minst dobling av boligprisen, dobling av klær osv... Helsevesenet i USA er utsatt for enorme offentlige reguleringer slik at dette blir utrolig kostbart. I likhet med Norge har en utallige med regler for hvem som får lov til å praktisere som lege eller ikke, og en har ekstreme utbetalinger for leger som gjør noe galt, noe som ikke er tilfellet i Norge. Det er bedre å sammenlikne med Frankrike som ikke har helsekøer og stykkprissystem og koster det samme som Norge. Med unntak av helsevesenet kan vi altså minst halvere våre utgifter, og dermed doble inntekten om en tar vekk skattene.

70 milliarder tilsvarer ca. 10% skatt i gjennomsnitt, og dette er all skatt en trenger i et kapitalistisk system for å unngå fattigdom, og opprettholde forsvar og politi. En kan dog regne med at noen land har mindre inntekter til staten og større utgifter pga. større arbeidsløshet pga. f.eks. kulturelle konflikter både innad og utad (kriger f.eks.). Et sted mellom 10 og 15 prosent skatt er altså det som kapitalismen krever. I Norge har vi 42.5%, uten krig og uten store kulturelle konflikter i forhold til en rekke andre land. I tillegg:

Inntekter fra petroleumsvirksomhet:  112,2 mrd.
Utgifter til petroleumsvirksomhet: 25. mrd

Disse pengene går rett i lommen på staten i tillegg til minst 30% for høye skatter i forhold til hva en får igjen. Sosialismen er et mafiasystem der den krever enorme summer, og gir tilbake en bitte liten del til produktive mennesker som klarer seg selv, mens resten blir spist opp at statens gigantiske byråkratiske pengesluk. Det eneste argumentet de har er ”vi gir deg beskyttelse”. Den som har vett og forstand og skjønner hvor løgnaktig dette er, blir stoppet med rå vold og tvunget til å gi fra seg pengene om en nekter. Samtlige statssystemer som eksisterer eller har eksistert er mer eller mindre kollektivistiske med altruisme som ideal. Derfor kan ingen av disse overleve på lang sikt. Bare individualisme som bygger på fornuftig egeninteresse kan være en målsetting som ikke fører samfunnet utfor stupet.

Den kjente historien om Kong Fredrik den store av Preussen (1712-1786) og isklumpen er treffende for hvor skattepengene blir av. I et regjeringsmøte spurte Fredrik sin finansminister om hvorfor skatteinntektene var så små selv om innbyggerne betalte så mye i skatt. Finansministeren tok da en isklump, ga den til ministeren som satt ved siden av seg og ba ham sende den videre til nestemann – og slik skulle det fortsette til klumpen nådde fram til Kongen. Når klumpen nådde frem til Fredrik var det ingen is igjen, det eneste han fikk var noen dråper vann. Poenget var at mesteparten av skatteinntektene forsvinner i administrasjon og byråkrati. Adams kommenterer lakonisk at det er overraskende at Fredrik mottok så mye som noen dråper vann (s. 211 i boken For Good and Evil; The Impact of Taxes on the Course of Civilization av Charles Adams).

Systemer som kun aksepterer skatt som overgangsordning fungerer fordi den etiske teorien og målet er korrekt. Det eneste alternativet til dette system er å forkaste eiendomsretten, og innføre mer eller mindre fåtalls eller flertallsdiktatur der de sterkeste grupperinger tar mer og mer av skatteinntektene. Når inntekter til f.eks. bedrifter blir skattet blir det lite igjen til investering, og det blir lite interessant for noen å legge mye arbeid i å utvikle produkter uten forventning om store inntekter. Mindre produktivitet medfører mindre verdiskapning, dårligere lønninger eller oppsigelser og dermed arbeidsløshet. Færre personer å skattlegge og mindre lønninger medfører at statsinntektene synker. Dermed må skattene økes, og en er inne i en ond sirkel. Dette medfører at det til slutt ikke blir penger igjen til politi, forsvar, og sosialt sikkerhetsnett. De som taper mest på tyveri i stor grad fra produktiv næringsvirksomhet er derfor de som er fattigst, og det er nettopp de som lider mest av det. En som er rik som får bare en tidel så mye igjen etter skatt har det fortsatt relativt bra, mens en som er fattig og får bare litt mindre inntekt lider av det.

Statistikk over inntekter i USA - http://www.census.gov/
Table B.5 – Total Total Money of People 1967 to 1997 (USA)
Side 89 – inntektene er justert i 1997 dollar så en ikke trenger å regne med inflasjon

Fra 1967 til 1997 har inntekt for menn $2500- $5000 hvert år, sunket fra 6.4% til 3.6%. Fra $5000-$10.000 har prosenten gått ned fra 10.5% til 10.2%. Samme periode har de rikeste menn med inntekt $50.000-$75.000 økt fra 6.9%. til 11.6%, og over $75.000 fra 3.5 til 7.9. Både teori og statistikk viser at dess mer fritt kapitalistisk marked som finnes dess mer vil også de fattige tjene på det, selv om de rike tjener mye mer. Det er altså regelrette løgner at de fattigere bare blir fattigere om de rike blir mye rikere. Sosialister har aldri brydd seg om fakta, og de hyller gjerne sosialistiske land som Nord Korea hvor millioner har sultet ihjel i fattigdom, samt Kina hvor titusenvis av pikebarn blir satt til å dø sultedøden på barnehjem. De hyller tidligere Sovjet og Øst-Tyskland hvor tilstandene var til de grader begredelige både økonomisk og på alle andre tenkelige måter - at den sosialistiske stat måtte sperre folket inne med et gjerde og skyte de som prøvde å komme seg over til et land med mindre sosialisme. I dag hylles Norge som "det land hvor det ikke finnes fattigdom" av sosialister, og de peker på USA som skrekkeksempel. Siden prisnivået i USA ligger under halvparten av Norge må en alltid ta dette med i beregningen for de som lever på minimum. Det er ingen kjent statistikk for dette i verken USA eller Norge, og derfor ikke bevist at det er flere fattige i USA enn Norge.

Statistisk sentralbyrå - http://www.ssb.no/
I Norge år 1996 hadde nesten 1.1 millioner mennesker over 17 år inntekt under 100.000 kroner, noe som tilsvarer hele 25% av befolkningen, 1.1 millioner 100-200.000, samt like mange over 200.000. De rikeste i Norge blir beskattet svært mye og det er svært få av dem sammenliknet med USA.

Prekapitalisme er verken flertallets diktaturdemokrati der staten i prinsippet er ubegrenset (som er den formen for demokrati som finnes i samtlige land i dag som kalles seg for demokratiske. Alle som støtter opp om dette i praksis er sosialister) eller fåtallets diktatur, selv om flertallets diktatur naturligvis er å foretrekke framfor psykopatenes diktatur. Hovedproblemet med diktaturdemokratiet er at det gir fritt spillerom for psykopater å manipulere flertallet sakte med sikkert beskyttet av ytringsfriheten til å innføre fåtallsdiktatur. Et diktaturdemokrati kan sammenliknes med et landområde der psykopatene får fritt spillerom til å minelegge hele området gradvis og skjuler det med manipulasjon. Etter endel tiår vil psykopatene har plassert minene sine på alle strategiske steder og kan overta makten. Flertallet som ikke kjenner til prinsipper for rett og galt oppdager ikke alle de små minene som her symboliserer makt og ødeleggelse på ulike områder i samfunnet, men protesterer først når psykopatene begynner massedrap. Da er det for sent, noe Hitler sin utryddelse var et klassisk eksempel på. Det er bare et lite fåtall av verdens land og bare siste 200 år at det har eksistert demokratier, og disse vil fort forsvinne igjen og bli overtatt av fåtallsdiktatur.

Alle innbyggere i en prekapitalistisk stat skal ha rett til å stemme uansett alder, men deres stemme vektlegges i forhold til relevant kunnskap om hva de stemmer på., noe som kan kalles fridemokrati som må forutsette Den Rasjonelle Menneskerettighetserklæring og kun virke innenfor rammen av det å minimere skade. Stemmerett gis bare til de som har avgitt og bestått en skriftlig oppgave basert på lik kunnskapsmengde i størrelse om ulike teorier om grunnleggende samfunnssystemer basert på enten kollektivisme (typisk her sosialisme) eller individualisme (typisk her kapitalisme) skrevet av tilhengere av hver type. Alle skal ha mulighet til å løse disse en gang hvert år, og må ta oppgavene om igjen før neste stortingsvalg om det har blitt vesentlige endringer i innholdet. Å ha en oppgave som er basert på å krysse av for rett svar blant mange ulike alternativer kan være en god ide, slik at en maskin kan avgjøre svarresultatet med en eneste gang. For å bestå denne prøven må en kreve minst 90% riktig kunnskap om hver enkelt teori, fordi det er viktig at en forstår motstanderens argumenter. Egentlig burde en ha 100% riktig kunnskap, så 90% er bare satt som margin for skrivefeil og ting en har glemt i farten. En skal  ikke bare lære sin egen ideologi å kjenne, men først og fremst den andres. Med ideologi menes her integrerte samfunnsprinsipper en mener er rette. Den litteratur som prøven baseres på om ulike teorier om sosialisme og kapitalisme skal for hver av disse ikke overstige 100.000 ord av hensyn til de som ikke har så god hukommelse. Da dette heller ikke er en test på hurtighet, skal alle få den tid de trenger og ha tilgang til den litteratur de måtte ønske. Alle har rett til minst en gang hvert år å få lagt til nye alternative teorier relevant for disse ulike teorier. Det er ingen fare for at psykopater skal vise til imponerende resultater her, da psykopater bare har overflatekunnskap men ingen grunnleggende forståelse for ting.
 

Type demokrati:	Diktaturdemokrati (f.eks. sosialisme)	Fridemokrati (f.eks. prekapitalisme)
Hvem har stemmerett?	Bare de med en kropp over en tilfeldig valgt alder (f.eks. 18 år), også intellektuelt tilbakestående uten relevant kunnskap	Bare de med relevant kunnskap. Alder, kjønn, rase og annet som dømmer noen etter kroppen er ikke relevant.
Hva kan staten gjøre?	Skademaksimere uten grenser	Skademinimere med grenser
Hva kan individet gjøre?	Bare det de får lov til	Hva en vil så lenge en ikke skader andre mot deres vilje, annet enn i nødvendig selvforsvar
Hvordan utvikler dette samfunnet seg?	Tyranni og forfall	Stabilitet og vekst

Sitat fra Ayn Rand: Høysang, April 1946: Den største skyld tilfaller i dag dem som aksepterer kollektivismen ved moralsk unnfallenhet: De som, ved å nekte å innrømme for seg selv hva det er de aksepterer, søker beskyttelse fra nødvendigheten av å ta standpunkt. De som støtter planer utformet i den spesifikke hensikt å innføre trelldom, men som, uten å knytte noen konkret mening til ordet, skjuler seg bak den tomme frasen at de elsker friheten. De som tror at de ikke trenger undersøke ideers innhold, at de ikke trenger definere prinsipper og at de kan eliminere kjensgjerninger ved å lukke øynene for dem. De forventer, når de plutselig befinner seg i en verden av blodige ruiner og konsentrasjonsleire, å kunne unnslippe moralsk ansvar ved å jamre: «Men jeg mente ikke dette»

George Reisman: Capitalism, A Treatise on Economics. (Reisman er professor i økonomi ved Pepperdine University i California). Denne boken på ca. 1100 store tettskrevne sider taler for null statlig innblanding i økonomien, og i detalj avslører alle negative konsekvenser av kontroll og forbud.

Frederic Bastiat: Selected Essays on Political Economy. Dette verket inneholder klassikeren «What is seen and what is not seen», og viser at når politikere og andre går inn for inngrep i økonomien, så operer de ikke med en fullstendig analyse modell slik at årsaks-virknings forklaringene ikke henger sammen logisk. Bastiat viser at siden deres utgangspunkt er feil, blir også konklusjonene som følger av dette feil. Verket inneholder også «The Law» (Bastiats anngrep på sosialismen). Begge finnes i norsk oversettelse.

Henry Hazlitt: Økonomi på en-to-tre. Myter innen samfunnsøkonomien basert på lettvinte, og feilaktige, oppfatninger, ser ut til å være allestedsnærværende, seiglivede og ha tallrike tilhengere. For å kunne presentere en kortfattet sosialøkonomi nøstes utbredte feilaktige forestillinger innen emnet opp.

Ayn Rand: Capitalism: The Unknown Ideal. Laissez-faire-kapitalisme er det eneste samfunnssystem som er i samsvar med menneskets natur som rasjonelt vesen. Boken inneholder essays som avslører venstreorienterte historikeres løgnpropaganda om hva som forårsaket barnearbeid, monopoler, fattigdom, osv.

Øystein Sørensen: Ideer om Frihet. Lettfattelig innføring i liberalismens største tenkere.