Gå til radikal.net sin portal - Alle sider til radikal.net er forbudt å videreformidle offentlig jfr. Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). Dette for å sikre kontroll med kvaliteten på produktet og at leser får siste versjon

psykopati Aksistensialismen © 1999 Radikal.net - Versjon 4.7
Artikkelen bygger på Etikk og rasjonell egoisme

Psykopati og altruisme


Psykopati er et etisk system der det er rett å ofre andre for seg selv, selv om det skader disse mot deres vilje (selvforsvar ikke medregnet). Dette kalles også for antirasjonell egoisme, ondskapens fundamentalisme eller rovdyrjungelen. Altruismen derimot sier det er rett å ofre seg selv for andre og er også en form for ondskap, mens rasjonell egoisme som er rettferdighet i ordets rette forstand sier at all menneskeofring strider mot menneskets natur. Ofre seg betyr i praksis å slave for andre der motivet ikke er til egen nytte. Ofringsmoraler kalles derfor også slavemoraler. Dermed skulle det komme klart fram at psykopati er ingen sykdom, men en av de 3 grunnleggende etiske systemer som finnes.

Da ingen lærer noe som helst om rasjonell filosofi i sin utdannelse (selv ikke en professor i filosofi kan noe om rasjonell filosofi i dag), er det praktisk talt ingen som skjønner hva dette fenomenet er for noe. Emnene er behandlet mer eller mindre i sensurert antisosialistisk filosofi som f.eks. Objektivisme (selv om det er en av verdens mest solgte filosofi i antall bøker i dette århundre, så er det knapt en eneste som er utdannet i filosofi som har hørt om dette). Alt som motsier psykopatene blir ekskludert fra norske universiteter, det være seg i faget filosofi eller psykologi. Årsaken kan en tenke seg selv ut fra hvem som sitter med den politiske makten i landet.

Det er ulike grader av hvor mye en praktiserer psykopati. Da det å plage andre gir irrasjonelle mennesker maktfølelse vil de blant annet benytte dette om de har en etikk som tillater det (og det gjør etikken psykopati). De er slett ikke følelsesløse slik mange tror, selv om de ikke føler det samme mot andre som det som er normalt. Sannheten er at psykopaten har for mye destruktive følelser som denne ikke har kontroll over (typisk her er følelsen av aggresjon). Måten psykopati praktiseres på avhenger av kultur og det politiske system. I demokratiet er det byråkratisk makt og manipulering blant skrivebordspsykopater som er det farligste, mens i fåtallsdiktatur kommer rå vold klart fram. Noen psykopater er bankranere, andre voldtar mens langt de fleste sitter i byråkratiet bak en haug med papirer og lager faenskap uten like uten å bli oppdaget. Spesielt innen psykiatri og politi og andre maktutøvere er det ekstrem overrepresentasjon av psykopater, selv om en må huske på at det finnes hederlige mennesker der også.

Å praktisere psykopati er ikke det samme som psykopati som etikk. Med psykopater menes alle som er tilhenger av denne etikken, uansett i hvilken grad de praktiserer den. Det går an å praktisere psykopati uten å være psykopat også. Hvor mye en er psykopat avhenger av hvor mye en er tilhenger av denne etikken i forhold til de andre typer etikk. Det som teller er om en mener den psykopate etikk delvis eller helt er rett eller ikke, og dette kan det ta tid å finne ut. Generelt er det langt mer effektivt å si at noen anvender en gitt psykopat metode, enn å kalle dem for psykopater, fordi personangrep mot navngitte kjeder publikum og det er en fordel om de selv trekker konklusjonen at noen er en psykopat enn at andre legger "ord i munnen" på dem.

De mest sentrale kjennetegn i psykopatisk manipulering
Det er ingen teori i hele verden psykopater er mer redd for enn logisk filosofi. Dette fordi hele deres system for å manipulere er rendyrket antirasjonell filosofi, og sannheten er at filosofi er nøkkelen til praktisk talt all makt. Derfor passer psykopater på at ingen utdannelsesinstitusjoner noen gang lærer bort filosofi som faktisk forteller noe om virkeligheten som kan brukes mot dem. Aksistensialismen er den første filosofi i verdenshistorien som avslører samtlige av psykopatens metoder for å manipulere. Psykopatens manipulering bygger på ulike grener i filosofien, og hver gren har sine egne teknikker for å hjernevaske praktisk talt alle til en slik grad at de settes totalt ut av spill til å tenke selv:

Psykopatens epistemologi

Psykopatens metafysikk Psykopatens etikk Psykopatens samfunnssystem Psykopatens psykologi


Kjennetegn psykopaten har utover selve teknikkene for å manipulere
Selv om de filosofiske manipulasjonsteknikker er totalt ukjent i fagmiljøene, har vitenskapen kommet langt for å kartlegge en rekke egenskaper til psykopater og tallrike teorier om årsaken til dette. Selv om det er store uenigheter om årsakene er de åpenbare kjennetegn så opplagte at uenigheten her er relativt liten. I denne artikkelen blir de kjente kjennetegnene forklart ut fra psykopatens etikk:

Kald likegyldighet for andres følelser. Manglende dybde av følelser for andre. Hensynsløs likegyldighet for sin egen eller andres sikkerhet. Dette følger av at en mener det er rett å ofre andre for seg selv, og da spiller det ingen rolle hvordan disse oppfatter ting. En bryr seg rett og slett ikke om andres følelser annet enn når en skal manipulere dem.

Uansvarlighet med å fraskrive seg ansvaret for egne handlinger som skader andre. Manglende hensyn til moral, lover, regler og forpliktelser på en måte som skader andre. Dette følger av at en mener det er rett å ofre andre for seg selv. Det er bare endel av psykopatene som er kriminelle. For å få makt i samfunnet er utdannelse ofte viktig komponent, men de som kommer i konflikt med loven og derfor blir framtredende som psykopater vil de fleste naturligvis oppdage lettere enn andre. Psykopati blant f.eks. leger er mer vanlig enn ellers i samfunnet pga. den makt de er gitt av staten.

Gjentatt svikt i å overholde økonomiske forpliktelser. Dette følger av at en mener det er rett å ofre andre for seg selv, og da gidder en ikke holde avtaler selv om en er frisk nok til å gjøre det.

Manglende evne til langvarige forhold, men uten vansker med etablering av nye forhold. Tendens til promiskuøs seksuell atferd (vil ha f.eks. mange seksualpartnere). Hyppige ekteskap/samboerforhold. Dette følger av at en mener det er rett å ofre andre for seg selv, og derfor bare vil ha men aldri gi. Dette fungerer dårlig i et forhold. For en mann: Ingen vansker med å skaffe et nytt forhold fordi kvinner sjelden kan tenke logisk og blir derfor totalt blir hjernevasket til å falle for psykopatenes meget følsomme manipulering. For en kvinne: Det er så få ledige kvinner at mange menn tar det de får i mange tilfeller, så her er det lett uansett om en er psykopat eller ikke. Det er en myte at det er like lett for de fleste menn å skaffe seg en kvinne enn motsatt, ganske enkelt fordi det finnes 4% flere menn enn kvinner under 55 år i Norge (ref: Statistisk Sentralbyrå).

Anvender personangrep (mot enkeltpersoner) isteden for å angripe meninger til andre. Irritabilitet og aggressivitet som har vist seg ved gjentatte slagsmål eller overfall. Dette følger av at en mener det er rett å ofre andre for seg selv, og at opplæringen i denne etikk som regel også henger sammen med en aggressiv adferd som metode for å leve opp til den jfr. prinsippet om rovdyrejungelen der en må felle byttet til egen fordel uten tanke på andre.

Manglende evne til å føle skyld eller lære av erfaring eller straff . Manglende anger etter skadelige handlinger mot andre (mishandling, tyveri osv.) Evt. unnskyldninger er bare en løgn de ikke mener. Uansvarlig foreldreatferd (kan f.eks. være omsorgssvikt av egne barn). Dette følger av at en mener det er rett å ofre andre for seg selv, for da er det ikke noe som heter ansvar lenger. Ansvar betyr nemlig hva en må gjøre for ikke å skade andre, men psykopaten mener jo det er rett å skade andre.

Markert tendens til å skylde på andre, komme med bortforklaringer av atferd som skaper vansker. Dette følger av at en mener det er rett å ofre andre for seg selv, og da blir alt en gjør riktig og de som sier en imot gjør feil per definisjon.

Impulsivitet, manglende evne til å planlegge fremover. Manglende realistisk langtidsplanlegging. Dette følger av at psykopaten er sterkt psykotisk og derfor svært styrt av følelser.

Glatthet og overfladisk sjarm. Sosial og sjarmerende med falsk (løgnaktig) interesse for nye ting og kan synes imponerende og kunnskapsrik selv om dette ikke er tilfelle. Dette følger av at en bare later som en er interessert i alt nytt, og en har i virkeligheten bare overskriftskunnskap om ting. Putter inn veldig mange sitater fra bøker uten å forstå dem i det hele tatt. I det manipulerende spill må en være overfladisk sosial og sjarmerende for å få makt hos alle flokkdyrene som biter på kroken. Ulv i fåreklær prinsippet. Merk at psykopaten er ikke antisosial mot andre enn de som de ikke har fordel av, og det er en myte at psykopater flest er antisosial mot de fleste. For å få makt må en være sosial til en viss grad.

Overdreven selvsentrert. Storhetsidèer om egen verdi. Det er ikke noe galt å mene en er bedre enn andre, men det er galt å mene en er mer enn en er

Behov for nye impulser. Lett for å kjede seg. Dette gjelder bare den typen psykopater som har behov for dette og måten de løser dette på i forhold til andre mennesker er at de ofrer andre for seg selv. Derfor kommer gjerne slike svært mye fram i søkelyset innen kriminelle miljøer. Men også på den andre siden innen politiet.

Følelse av å ha spesielle rettigheter. Følger av at en mener det er rett å ofre andre for seg selv, for da må en ha makt og kontroll over andre. Spesielle rettigheter følger av etikken (ofre andre for seg selv).

Varselsignaler for offeret
Offere som har levd sammen med psykopater har vanligvis problemer med å forstå at det er noe galt i forholdet. Dette skyldes den massive hjernevaskingen og manipulasjonen de har blitt utsatt for over lengre tid. Forward S. (Menn som hater kvinner og kvinner som elsker dem,1988) har en liste over spørsmål som er nyttige i denne sammenheng:

Følelse av å bli kontrollert
Partneren vil ha full oversikt over hva du gjør og hvor du er. Du får ikke lov til noe uten at partneren har godkjent det. Gjør du noe uten å ha tenkt på det og uten å ha bedt om unnskyldning, blir du straffet. Er du redd for å snakke om parforholdet ditt til en god venn/venninne? Får du skyldfølelse eller føler du deg illojal ved tanken?

Ekstrem sjalusi og eiertrang
Du kan ikke hilse på noen av det annet kjønn før du blir beskyldt for å være innlatende eller flørtende. Blir det helvete hvis du danser med en annen? Blir du forhørt om hvem du snakker med eller sitter i kantina med på jobben?

Stadig nedvurdering
Partneren din har ingen respekt for meningene dine. Du er bare dum og en dust. Viser du normale følelser, får du høre at du er hysterisk, svak eller sippete. Ingenting at det du kan er noe verd, og partneren sier at han/hun er kjempesnill som holder ut med deg.

Kjefting og trusler
Får du vondord for bagateller eller for ingenting bare fordi det passer for partneren din? Truer han med å slå deg helseløs eller at han skal fortelle familien hvor håpløs dum du er?

Iskald tilbaketrekning
Straffer partneren deg med ikke å snakke til deg på noen timer eller dager? Møter han/hun alle dine forsøk på å bryte isen eller bli venner igjen med en mur av taushet? Får du en følelse at du er ”luft” som blir fullstendig oversett og ikke fortjener et ”hei” en gang?

Pinefull utlevering
Snakker partneren høyt  om dine feil og mangler til andre, blant venner eller i selskapslivet? Anklager partneren deg ute blant andre for å være ”dårlig i senga”? Utleverer partneren personlige ting du har betrodd han/henne?

Forvirring
Er du forvirret av brå kast i partnerens væremåte – snart snill, snart slem? Blir du usikker på om det er deg eller partneren som starter kranglene? Blir du mer og mer usikker på hva du egentlig duger til? Er du begynt å tvile på ting som du synes var opplagte før?

Du har alltid skylden
Uansett hva som skjer, gir partneren deg alltid skylden. Partneren gjør aldri feil, innrømmer ingenting, og utrykker aldri anger for noe.

Redsel for reaksjoner
Er du redd for partnerens  reaksjoner? Tør du ikke spontant si meningene dine? Tenker du nøye igjennom at det du vil si, kommer til å provosere partneren din? Følger du partnerens ord og miner vaktsomt for å se om du faller i unåde eller utløser en eksplosjon?

Statistikk for antall psykopater og altruister
Denne undersøkelsen er gjort av Radikal.net og er basert på 303 menn og 101 kvinner i aldersgruppen ca. 16-30 år i et datamiljø som ikke kan sies å ha stort annen fordeling av psykopati eller altruisme enn samfunnet ellers. Hver enkelt skulle sette et tall i prosent hvor mye de var enig i at det var rett å ofre seg selv for andre, og andre for seg selv (selv om dette skadet disse) der selvforsvar ikke var medregnet.
 
Altruisme Menn Kvinner
0 5.9% 9.9%
1-10 1.7% 0.0%
10-20 0.7% 0.0%
20-30 8.6% 8.9%
30-40 1.3% 1.0%
40-50 25.4% 28.7%
50-60 4.6% 4.0%
60-70 4.3% 2.0%
70-80 16.5% 18.8%
80-90 4.3% 4.0%
90-100 20.5% 15.8%

 
Psykopati Menn Kvinner
0 46.2% 61.4%
1-10 8.3% 4.0%
10-20 4.6% 2.0%
20-30 12.2% 8.9%
30-40 1.7% 0.0%
40-50 14.9% 11.9%
50-60 0.3% 0.0%
60-70 0.7% 0.0%
70-80 1.3% 2.0%
80-90 0.0% 0.0%
90-100 3.3% 2.0%

Det var 5.3% menn og 6.9% kvinner som svarte 0 både på altruisme og psykopati evalueringen.
Som det fremkommer av tabellen er dette etikk og derfor hva noen mener i teorien og ikke nødvendigvis hva de gjør i praksis. Allikevel er det på sin plass å nevne en undersøkelse fra Behavioral Study of Obedience, by S. Miligram, 1963. Journal of Abnormal and Social Psychology, 67 (s. 371 - 378) eller Social Psychology in the 90's (Kay Deaux, Francis C. Dane, Lawrence S. Wrightsman), side 207. Denne viste hvor mange menn ut av 40 som var villig til å gi elektrosjokk til en person når en autoritet ba dem gjøre det, selv om de var fortalt at de påførte offeret smerte. Ved 300 volt styrke begynte "offeret" å dunke i veggen som tegn på at det ble for mye. Resultatet var som følgende:
 
Volt styrke Prosent
435-450
65
375-420
2.5
315-360
20
255-300
12.5
0-240
0

Det er verdt å merke seg at det er bare 2.5% som satte volt styrke 375-420 selv om den er mye høyere under og enda høyere over. Tallene fra tabellen om psykopati viser over 50% psykopater i etisk forstand blant menn, og det er rimelig å forklare grafen ut fra at 0-420 volt preges av annen etikk enn psykopati, men at psykopatene slår til med full kraft så de vil toppe seg øverst når det gleder å skade andre.

Psykopati i praksis og aggresjonsnivå
Diagnosesystemene som er i bruk i dag legger all vekt på aggresjonsnivå for psykopater, slik at selv om en
person bare er 25% enig i at det er rett å ofre andre for seg selv kan produktet av dette og aggresjonsfaktor føre til at personen i  praksis praktiserer psykopati mye mer enn en som er 100% enig i dette og har lavt aggresjonsnivå.

Det amerikanske diagnosesystem - DSM-IV (1994)
Psykopati betegnes her som "antisosial personlighetsforstyrrelse". Blitt noe kritisert pga. mye vektlegging av kriminalitet i forbindelse med betegnelsen. DSM-IV gir sju kjennetegn på psykopati. For å kunne si at en person er antisosial, må tre av punktene oppfylles - over lang tid. De sju trekkene er (stikkordmessig):

1. Svikt i lovlydighet ved gjentatte ganger... grunnlag for arrestasjoner...
2. Svikefullhet, løgnaktighet, vinningsforbrytelser...osv...
3. Impulsitivitet, manglende evne til fremtidsplanlegging
4. Aggressivitet, gjentatte slagsmål og/eller overgrep
5. Hensynsløs for egen eller andres personlige sikkerhet
6. Vedvarende uansvarlighet, vanskelig å holde på jobber eller overholde økonomiske forpliktelser
7. Mangel på anger etter svikefulle handlinger mot andre mennesker

Det internasjonale systemet - ICD-10
(utgitt av Verdens Helseorganisasjon)
Psykopati betegnes her som "Dyssosial personlighetsforstyrrelse". ICD-10 gir seks kjennetegn. For å få diagnosen må man ha minst tre av de seks over lang tid. De seks kjennetegn er:

1. Kald likegyldig for andres følelser
2. Markert manglende respekt for sosiale normer, regler og forpliktelser
3. Manglende evne til langvarige forhold, men lett for å starte nye
4. Veldig lav frustrasjonstoleranse og lav terskel for aggressiver reaksjoner inkl. fysisk vold
5. Manglende evne til å føle skyld, eller å lære av erfaring og straff
6. Markert tendens til å skylde på andre, komme med bortforklaringer på den atferden som setter han/henne i konflikt med samfunnet.

Psykopatisjekklisten - PCL
Utviklet av den kanadiske psykologen Robert Hare (1992). PCL finnes i en norsk offisiell verson/oversettelse (Rasmussen, 1992). PCL består av 20 kjennetegn med et poengsystem. Betydningen av selvopptatthet er tatt godt vare på i PCL. To faktorer viser seg fremtredende i PCL's system. Faktor 1. Mellommenneskelige og følelsesmessige forhold. Her måles en egoistisk, angerfri og hensynsløs måte å utnytte andre på. Her kommer også narsissistiske aspekt av selvopptatthet, storhetsfølelse og mangel på empati inn (viser en klar sammenheng med narsissistisk personlighetsforstyrrelse). Faktor 2. Ni kjennetegn som samler seg om lovbrudd og impulsivitet. Måler lav frustrasjonståleranse, kort lunte for aggressive reaksjoner, antisosial atferd fra ungdommen av og fremover med kriminalitet:

1. Glatthet/overfladisk sjarm
2. Egosentrisk/storhetsideer om egen verdi
3. Behov for nye impulser/lett for å kjede seg
4. Patologisk løgnaktighet/bedrageri
5. Bløffmakeri/manipulering
6. Manglende anger eller skyldfølelse
7. Manglende dybde av følelser
8. Ufølsomhet/mangel på empati
9. Parasittær livsstil
10. Oppfarende/dårlig kontroll over sinne
11. Promiskuøs seksuell adferd
12. Atferdsproblemer før fylte 12 år
13. Manglende realistisk langtidsplanlegging
14. Impulsivitet
15. Uansvarlig foreldreatferd
16. Hyppige ekteskap/samboerforhold
17. Ungdomskriminalitet før fylte 15 år
18. Svikt under prøvetid eller løslatelse
19. Manglende ansvar for egne handlinger
20. Flere typer lovbrudd blant følgende ti: innbrudd, ran, narkotika, frihetsberøvelse, mord(forsøk), ulovlig våpenbesittelse, seksuelle, grov uaktsomhet, bedrageri, flukt fra fengsel
 
Kjennetegn
DSM-IV
ICD-10
PCL
Gjentatte asosiale handlinger
X
X
X
Aggressiv og voldelig
X
X
X
Ingen anger eller skyldfølelse
X
X
X
Atferdsproblemer før fylte 12/15 år
X
X
Manglende planlegging/impulsivitet
X
X
Løgnaktighet/svikefull
X
X
Omsorgssvikt for barn
X
Kan ikke opprettholde langvarige forhold
X
X
Kald likegyldighet/mangel på empati
X
X
Markert tendens til å skylde på andre
X
X
Likegyldighet for egen og andres sikkerhet
X
Vedvarende uansvarlighet i jobb/økonomi
X
Glatthet/overfladisk sjarm
X
Egosentrisk/storhetsideer
X
Behov for nye impulser/kjeder seg lett
X
Manglende dybde av følelser
X
Parasittær livsstil
X
Promiskuøs seksuell atferd
X
Svikt under løslatelse/prøvetid
X
Bløffmakeri/manipulering
X

Åpne og skjulte kjennetegn
Den amerikanske psykiateren Akhtar (1992) har avgrenset seks problemområdet ved psykopati og beskrevet de åpne og skjulte kjennetegn innen hver av dem:

Selvopptatthet
Åpne kj.: Selvsikker, uskyldig, offerrollen, opptatt av urimelige fantasier om makt, ære og hevn; følelse av å ha spesielle rettigheter.

Skjulte kj.: Følelse av mindreverd, forvirring omkring selvet og følelse av tomhet. Synes synd på seg selv og kan også vise påfallende mangel på hensyn til seg selv

Forholdet til andre
Åpne kj.: Vennlig, rask til å se andres manipulering, overfladisk, kortvarige forhold. Mangler evnen til å fungere i grupper eller familieliv. Bare utnyttende forhold, mangler evne til respekt.

Skjulte kj.: Vedvarende mistillit til alle. Mener andre er uærlige, og viser forakt for andre. Upålitelighet og uansvarlighet. Parasittær livsstil.

Sosial tilpasning
Åpne kj.: Sosial og sjarmerende, lekende og spenningssøkende. Lager ofte store planer. Intense ambisjoner, men lite resultat. Opptatt av status og utseende.

Skjulte kj.: Manglende eller svake jobb- eller utdanningspapirer. Kronisk kjedsomhet. Mangler mål og planer for fremtiden. Leter etter enkle veier til ære og berømmelse (rikdom). Lever dobbeltliv, bruker falske navn.

Kjærlighet og seksualitet
Åpne kj.: Utspekulert, manipulativt forførende. promiskuitet. Vill begeistring som svinner lett. Hvis gift: Hyppige separasjoner og skilsmisser. Kvinnemishandling.

Skjulte kj.: Uten evne til varigforhold. Ser ikke partneren som eget individ med egne rettigheter, verdier og ønsker. Respekterer ikke incestforbudet. Hyppige seksuelle pervesjoner.

Moral, normer og idealer
Åpne kj.: Dyp mangel på ekte skyld og anger. Patologisk løgnaktighet. Respekterer ikke lover og normer. Ofte spillelidenskap. Tendens til bedrageri og falskneri. Kriminalitet.

Skjulte kj.: Fantastiske urealistiske forventninger. Sterk angst for enkelte autoritære personer. Av og til sentimental.

Kognitiv stil
Åpne kj.: Kan synes imponerende og kunnskapsrik. Glatt og lett verbalt. Putter inn all slags flott vitenskap i samtalen. "Interessert i alt nytt". Lærer seg fort kriminelle ferdigheter.

Skjulte kj.: Kunnskapene ofte begrenset til banaliteter ("overskriftskunnskap"). Magiske overbevisninger. Ikke evne til å lære det forventede og ordinære. Snakking brukes til å regulere selvfølelsen. Tendens til plagiering.

ECA-undersøkelsen
Den klart beste undersøkelsen av forekomsten av psykopati, definert som antisosial personlighetsforstyrrelse i DSM-III, er den amerikanske studien Epidemiological Catchment Area (ECA), som ble gjennomført i USA fra 1981 til 1985 (Robins og Regier 1991). Det skyldes flere forhold, blant annet det store omfanget. I alt 19182 personer ble intervjuet for psykiske lidelser på fem steder i USA. Undersøkelsen hadde god representativitet på kjønn alder, inntekt, by og land og den inkluderte personer i fengsel og psykiatriske institusjoner som gjerne blir glemt i slike sammenhenger. Det gjør at vi kan feste stor lit til funnene i ECA undersøkelsen, med unntak av at det var en rekke spørsmål en ikke fikk lov til å stille fordi den ble foretatt med offentlige midler. Dette førte til at spørsmål om ulovlig næringsvirksomhet som heleri, hallikvirksomhet, prostitusjon, salg av narkotika og økonomisk uansvarlighet ikke ble tillatt. Det ble også forbud mot å spørre om seksuell debutalder, utroskap og promiskuitet. I St. Lois ble undersøkelsen gjort med private midler, og der ble alle de ulovlige spørsmålene også inkludert. Det ga grunnlag for en egen sammenlikning med de fire andre stedene der en ikke hadde slike data. Forbudet mot disse spørsmålene gjorde at tallene fra ECA-undersøkelsen representerte et minimum, og sannsynligvis er de sanne tallene noe høyere.

ECA undersøkelsen viste at minst 2.6% av befolkningen var psykopater. I Norge blir dette ca. 113500 basert på folketall i 1995. St. Louis hadde høyere tall på 3.4%, og med de avviste spørsmålene økte tallet til 5.1%, som tilsvarer ca. 222700 nordmenn. Undersøkelsen avdekket over 5 ganger så mange psykopater blant menn som blant kvinner med hhv. 4.5% for menn og 0.8% for kvinner. Ifølge St. Louis materialet øker forholdstallet enda mer fra 5.6 til 7.3.

En nærmere analyse av fordelingen i ulike aldersgrupper viser at det en måler er psykopater som anvender psykopati på en slik måte at de gjerne kommer i konflikt med loven (dette er svakheten med DSM modellen), slik at aggresjonsfaktor pga. arv (ikke minst rå muskelstyrke) og miljø som er psykopatisk får en betydelig rolle. At den grunn blir det store mørketall for mer moderate psykopater som de fleste av de psykopate kvinnene, samt eldre mennesker over 45 år:
 
Aldersgruppe
Uten tilleggsspørsmål
Med tilleggsspørsmål
(St. Louis)
18-29
3.8%
6.8%
30-44
3.7%
4.9%
45-65
1.4%
1.6%
65 og eldre
0.3%
0.9%

Debutalderen lå mellom 8 og 9 år både hos menn og kvinner, og den blir definert som alderen da de første antisosiale kjennetegnene viste seg i barndommen. Disse symptomene er skoleskulk, utvisning fra skolen for uakseptabel atferd, kriminalitet, rømming hjemmefra, vedvarende løgnaktighet, tilfeldige seksuelle forbindelser, gjentatt beruselse eller stoffmisbruk, tyveri, hærverk, start av slagsmål og vedvarende regelbrudd. Det er sjelden slike kjennetegn starter før en er 5 år gammel, men ved 11 års alderen har 80% av alle framtidige tilfeller hatt sin debut.

Psykopati og stoffmisbruk
De klart vanligste og mest kompliserte problemene ved siden av psykopati er stoffmisbruk. Dette er ikke uventet da et av kjennetegnene for psykopati er at personen ikke tenker over langsiktige konsekvenser av sine handlinger i likhet med andre mennesker som ikke kan tenke logisk. I ECA studien fant en stoffmisbruk hos hele 83.6%, der 73.6% var alkoholrelatert. Dette betyr at en person med psykopati har over 30 ganger større sjanse for stoffmisbruk enn en person uten psykopati. I denne forbindelse er det viktig å merke seg at uttalelser fra psykopater om at en bør kriminalisere stoff ikke er annet enn ansvarsfraskrivelse for egne handlinger (Ref: Narkotikamassepsykosen). Av 7402 stoffavhengige personer var 40% klare psykopater.

Referanse:
- Alv A. Dahl og Aud Dalsegg, Sjarmør og tyrann - et innsyn i psykopatenes verden
ISBN 82-518-3455-4 - Antall sider: 233. Utgivelsesår 1997.